10. Så hendte det da prestene gikk ut av helligdommen, at skyen fylte Herrens hus.
11. Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen; for Herrens herlighet fylte templet.
12. Da sa Salomo:Herren har sagtat han vil bo ¬i det dunkle.
13. Nå har jeg bygd deg ¬en bolig,et sted der du kan bo ¬til evig tid.
14. Så vendte kongen seg og velsignet hele Israels menighet mens menigheten stod.
15. Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som i gjerning har oppfylt det løftet han gav min far David da han sa:
16. «Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, har jeg ikke valgt ut noen by i alle Israels stammer for at det skulle bygges et hus der til bolig for mitt navn. Men jeg valgte David til å herske over mitt folk Israel.»
17. Min far David hadde i sinne å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud.
18. Men Herren sa til min far David: «Når du har tenkt å bygge et hus for mitt navn, så har du gjort rett i det.
19. Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som er av ditt eget kjøtt og blod, han skal bygge huset for mitt navn.»
20. Nå har Herren oppfylt det ordet han talte. Jeg har fulgt etter min far David og har tatt sete på Israels trone, slik Herren har sagt, og jeg har bygd dette huset for navnet til Herren, Israels Gud.
21. Der har jeg stelt til et sted for paktkisten, og i den er vitnesbyrdet om den pakten Herren sluttet med våre fedre da han førte dem ut av Egypt.
22. Så trådte Salomo fram for Herrens alter midt for hele Israels menighet. Han bredte hendene ut, strakte dem mot himmelen
23. og sa: Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken oppe i himmelen eller her nede på jorden. Du holder pakten med dine tjenere og lar din godhet mot dem vare ved, når de ferdes helhjertet for ditt åsyn.
24. Du har holdt det løftet du gav din tjener David, min far. Du gav det med ord og har oppfylt det i gjerning, som det viser seg i dag.
25. Så hold da, Herre, Israels Gud, det løftet du gav din tjener David, min far, da du sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt åsyn, så sant dine sønner akter på sin ferd og holder seg til meg, slik som du har gjort.»