25. Havet stod på tolv okser; tre av dem vendte mot nord, tre mot vest, tre mot sør og tre mot øst, og de stod alle med bakkroppen innover. Havet hvilte på dem.
26. Karet var en håndsbredd tykt, og kanten var laget som kanten på et beger, formet som en lotusblomst. Det rommet to tusen bat.
27. Så laget han ti understell for offerkjeler. De var av bronse, og alle var fire alen lange, fire alen brede og tre alen høye.
28. Understellene var laget slik: De hadde tverrlister, og tverrlistene lå mellom rammelistene.
29. På tverrlistene mellom rammelistene var det løver, okser og kjeruber, og det var det også på rammelistene. Over og under løvene og oksene var det kranser av hamret arbeid.
30. Hvert understell hadde fire hjul av bronse og aksler av bronse. På de fire føttene var det bærearmer som var støpt på under kjelen. Bak hver av dem var det kranser.
31. Åpningen for kjelen var innenfor kransen og nådde en alen opp over den. Åpningen var rund og hadde et underlag på halvannen alen. Også på åpningen var det utskjæringer. Men tverrlistene var firkantete, ikke runde.
32. De fire hjulene var under tverrlistene, og hjulakslene satt på understellet. Hvert hjul var halvannen alen høyt.
33. Hjulene var formet som vognhjul; akslene, hjulringene, eikene og navene på dem – alt var støpt.
34. De fire bærearmene var festet til de fire hjørnene på hvert understell. Bærearmene var støpt i ett med understellet.
35. Øverst på hvert understell gikk det en runding som var en halv alen høy. Håndtakene og bærearmene satt øverst på understellet og var støpt i ett med det.
36. På flatsidene av håndtakene og på bærearmene skar han ut kjeruber, løver og palmer etter som det var plass til, og kranser rundt omkring.
37. Slik laget han de ti understellene for offerkjeler. De var alle støpt på samme vis og hadde samme mål og form.