19. En natt døde gutten hennes, fordi hun kom til å ligge på ham.
20. Da stod hun opp midt på natten, tok gutten fra armen min mens jeg sov, og la ham ved barmen sin, og sin egen døde gutt la hun ved min barm.
21. Da jeg stod opp om morgenen for å gi gutten bryst, var han død. Men da det led fram på morgenen, og jeg så nøyere på ham, var det ikke den gutten jeg hadde født.»
22. Da sa den andre kvinnen: «Nei, den gutten som lever, er min, og den som er død, er din.» Men den første svarte: «Nei, det er din gutt som er død, og min som lever.» Slik stod de og trettet foran kongen.
23. Da sa kongen: «Den ene sier: Det er min gutt som lever, og din som er død. Og den andre sier: Nei, det er min gutt som lever, og din som er død.
24. Hent et sverd til meg!» sa kongen. De kom inn til kongen med et sverd,
25. og han sa: «Hogg det levende barnet i to, og la de to kvinnene få hver sin halvpart.»
26. Da flammet kjærligheten opp i henne som var mor til det levende barnet, og hun sa: «Hør på meg, herre! La henne få den gutten som lever, og drep ham ikke!» Men den andre sa: «Vi skal ikke ha ham, verken du eller jeg. Bare hogg til!»
27. Da tok kongen til orde og sa: «La henne få det levende barnet, og drep det ikke! Hun er moren.»
28. Hele Israel fikk høre hvordan kongen hadde dømt, og folket fikk age for kongen. For de så at han hadde visdom fra Gud til å skifte rett.