13. Men jeg vil også gi deg det du ikke bad om, både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene.
14. Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, likesom din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»
15. Så våknet Salomo og skjønte at det var en drøm. Og da han kom til Jerusalem, trådte han fram for Herrens paktkiste. Han ofret brennoffer, bar fram måltidsoffer og holdt gjestebud for alle sine menn.
16. På den tid kom det to skjøger og trådte fram for kongen.
17. Den ene sa: «Hør på meg, herre! Jeg og den kvinnen der bodde i samme hus. Og jeg fikk et barn i huset hos henne.
18. Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fikk også hun et barn. Der var vi alene, vi to. Det fantes ingen fremmed hos oss i huset.
19. En natt døde gutten hennes, fordi hun kom til å ligge på ham.
20. Da stod hun opp midt på natten, tok gutten fra armen min mens jeg sov, og la ham ved barmen sin, og sin egen døde gutt la hun ved min barm.
21. Da jeg stod opp om morgenen for å gi gutten bryst, var han død. Men da det led fram på morgenen, og jeg så nøyere på ham, var det ikke den gutten jeg hadde født.»