42. Han var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor hette Asuba, og hun var datter av Sjilki.
43. Josjafat fulgte i ett og alt i sin far Asas fotspor og vek ikke av fra dem, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.
44. Likevel ble ikke offerhaugene nedlagt; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
45. Josjafat levde i fred med kongen i Israel.
46. Det som ellers er å fortelle om Josjafat og de storverk han gjorde, og krigene han førte, det er skrevet opp i Juda-kongenes krønike.
47. Resten av dem som drev tempelutukt, de som var igjen fra hans far Asas tid, jaget han ut av landet.
48. Den gang var det ingen konge i Edom. Det var en stattholder som styrte.
49. Josjafat bygde Tarsis-skip som skulle gå til Ofir etter gull. Men de kom ikke av sted, for noen skip forliste ved Esjon-Geber.
50. Den gang sa Akasja, sønn av Akab, til Josjafat: «La mine folk fare sammen med dine på skipene.» Men det ville ikke Josjafat.
51. Så gikk Josjafat til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i fedregraven i sin far Davids by, og hans sønn Joram ble konge etter ham.
52. Da Josjafat hadde vært konge i Juda i sytten år, ble Akasja, sønn av Akab, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i Israel i to år.
53. Akasja gjorde det som var Herren imot; han fulgte i fotsporene til sin far og mor og til Jeroboam, sønn av Nebat, han som fikk Israel til å synde.
54. Han dyrket Ba’al og kastet seg ned for ham og vakte harme hos Herren Israels Gud, helt og fullt som hans far hadde gjort.