33. Og straks vognhøvdingene så at det ikke var Israels-kongen, vendte de seg fra ham.
34. Men en mann spente buen og skjøt på måfå. Han traff Israels-kongen mellom brynjeskjørtet og brynjen. Da sa kongen til vognstyreren sin: «Snu og kjør meg ut av slaget! Jeg er såret.»
35. Striden ble stadig hardere den dagen, og de holdt kongen oppreist i vognen, så han kunne følge kampen mot arameerne. Blodet rant fra såret ned i vognen, og da kvelden kom, døde han.
36. Ved solnedgang gikk det et rop gjennom leiren: «Hver mann hjem til sin by og sitt land!»
37. Slik døde kongen, og de førte ham til Samaria og gravla ham der.
38. Og da de skylte vognen ved Samaria-dammen, slikket hundene hans blod, mens skjøgene badet seg der. Det gikk som Herren hadde sagt.
39. Det som ellers er å fortelle om Akab og alt det han utrettet, om elfenbenshuset han reiste, og alle byene han bygde, det står skrevet i Israels-kongenes krønike.
40. Så gikk Akab til hvile hos sine fedre, og hans sønn Akasja ble konge etter ham.
41. Da Akab hadde vært konge i Israel i fire år, ble Josjafat, sønn av Asa, konge i Juda.
42. Han var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor hette Asuba, og hun var datter av Sjilki.
43. Josjafat fulgte i ett og alt i sin far Asas fotspor og vek ikke av fra dem, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.
44. Likevel ble ikke offerhaugene nedlagt; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
45. Josjafat levde i fred med kongen i Israel.
46. Det som ellers er å fortelle om Josjafat og de storverk han gjorde, og krigene han førte, det er skrevet opp i Juda-kongenes krønike.
47. Resten av dem som drev tempelutukt, de som var igjen fra hans far Asas tid, jaget han ut av landet.
48. Den gang var det ingen konge i Edom. Det var en stattholder som styrte.
49. Josjafat bygde Tarsis-skip som skulle gå til Ofir etter gull. Men de kom ikke av sted, for noen skip forliste ved Esjon-Geber.
50. Den gang sa Akasja, sønn av Akab, til Josjafat: «La mine folk fare sammen med dine på skipene.» Men det ville ikke Josjafat.