1. Arameerne og israelittene holdt seg nå i ro i tre år; det var ingen ufred mellom dem.
2. Det tredje året drog Josjafat, kongen i Juda, ned til kongen i Israel.
3. Da sa Israels konge til mennene sine: «Dere vet vel at Ramot i Gilead tilhører oss? Og så sitter vi stille og tar ikke byen fra arameerkongen!»
4. Og til Josjafat sa han: «Vil du være med på en hærferd mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte: «Jeg som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5. Men etterpå sa Josjafat: «Søk først råd hos Herren!»
6. Da kalte Israels konge sammen profetene, omkring fire hundre mann, og spurte dem: «Skal jeg dra i hærferd mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi byen i kongens hånd.»
7. Men Josjafat sa: «Er det ingen annen av Herrens profeter her som vi også kunne spørre?»
8. Israels-kongen svarte: «Det fins enda en som vi kunne få til å spørre Herren. Men jeg hater ham, fordi han aldri spår noe godt for meg, men bare vondt. Det er Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «Kongen skulle ikke tale slik!»