21. vil jeg føre ulykke over deg. Jeg vil feie etter deg og utrydde alle mannfolk i Akabs ætt, i Israel, både store og små.
22. Jeg vil gjøre med din ætt som jeg gjorde med ætten til Jeroboam, sønn av Nebat, og med ætten til Basja, sønn av Akia. For du har vakt min harme og fått Israel til å synde.
23. Og om Jesabel har Herren sagt: Hundene skal ete opp Jesabel på Jisre’el-vollen.
24. Den av Akabs ætt som dør i byen, skal hundene ete opp; og den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen ete opp.»
25. Det har aldri vært en slik konge som Akab. Han solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, fordi hans kone Jesabel lokket ham til det.
26. Aller verst bar han seg at da han gav seg til å følge avgudene, helt og fullt som amorittene hadde gjort, de som Herren drev bort for israelittene.
27. Da Akab hørte det Elia sa, flerret han klærne sine, bandt strieplagg om kroppen og fastet. Han sov i strieplaggene og gikk stille omkring.
28. Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og det lød så:
29. «Har du sett at Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg, vil jeg ikke la ulykken komme i hans tid. Men i hans sønns tid vil jeg la ulykken komme over hans ætt.»