17. Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og det lød så:
18. «Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge, som bor i Samaria! Nå er han i Nabots vingård; han er gått dit ned for å ta den i eie.
19. Slik skal du tale til ham: Så sier Herren: Først har du myrdet, og så vil du ha tak i eiendommen! Deretter skal du si: Så sier Herren: På det sted hvor hundene slikket Nabots blod, der skal de også slikke ditt blod.»
20. Akab sa da til Elia: «Har du funnet meg nå, min uvenn?» Han svarte: «Ja, jeg har funnet deg. Fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne,
21. vil jeg føre ulykke over deg. Jeg vil feie etter deg og utrydde alle mannfolk i Akabs ætt, i Israel, både store og små.
22. Jeg vil gjøre med din ætt som jeg gjorde med ætten til Jeroboam, sønn av Nebat, og med ætten til Basja, sønn av Akia. For du har vakt min harme og fått Israel til å synde.
23. Og om Jesabel har Herren sagt: Hundene skal ete opp Jesabel på Jisre’el-vollen.
24. Den av Akabs ætt som dør i byen, skal hundene ete opp; og den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen ete opp.»
25. Det har aldri vært en slik konge som Akab. Han solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, fordi hans kone Jesabel lokket ham til det.
26. Aller verst bar han seg at da han gav seg til å følge avgudene, helt og fullt som amorittene hadde gjort, de som Herren drev bort for israelittene.
27. Da Akab hørte det Elia sa, flerret han klærne sine, bandt strieplagg om kroppen og fastet. Han sov i strieplaggene og gikk stille omkring.
28. Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og det lød så: