32. Så kledde de seg i strie og la rep om halsen, og da de kom til Israels-kongen, sa de: «Din tjener Benhadad ber om at du må la ham få leve.» Akab svarte: «Er han fremdeles i live? Han er min bror.»
33. Mennene syntes dette var et godt varsel. De tok ham straks på ordet og sa: «Ja, Benhadad er din bror.» Da sa Akab: «Gå og hent ham!» Benhadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen sin.
34. Da sa Benhadad til ham: «De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Og du kan bygge deg et handelskvartal i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Akab svarte: «På det vilkåret gir jeg deg fri.» Så sluttet han en pakt med Benhadad og slapp ham fri.
35. En av profetdisiplene sa på Herrens bud til en av de andre: «Slå til meg!» Men mannen ville ikke slå ham.
36. Da sa profeten til ham: «Fordi du ikke ville lyde Herrens røst, skal du bli drept av en løve når du går fra meg.» Og så snart den andre gikk, kom det en løve imot ham og drepte ham.
37. Så møtte profeten en annen mann og sa: «Slå til meg!» Mannen slo til ham så han ble såret.
38. Profeten stilte seg opp på veien for å møte kongen. Han hadde lagt et bind over øynene så ingen kunne kjenne ham.
39. Da kongen kom forbi, ropte profeten til ham: «Herre, jeg var med på en hærferd. Midt i striden kom det en mann bort til meg. Han hadde med seg en annen mann og sa: Ta vare på denne karen! Dersom han slipper bort, må du bøte for det med ditt eget liv eller betale en talent sølv.