19. Fogdenes menn og hæren som fulgte dem, drog ut av byen.
20. De hogg ned hver sin mann. Arameerne flyktet, og israelittene forfulgte dem. Arameerkongen Benhadad slapp unna på en hest sammen med noen ryttere.
21. Siden drog Israels konge selv ut og tok hestene og vognene deres. Slik vant han en stor seier over arameerne.
22. Da trådte profeten fram for Israels konge og sa til ham: «Rust deg til strid! Tenk nøye etter hva du vil gjøre. For neste år kommer arameerkongen igjen og går til angrep på deg.»
23. Arameerkongens menn sa til sin konge: «Deres Gud er en fjellgud. Det var derfor de vant over oss. Men dersom vi kjemper mot dem på slett mark, vil vi sikkert slå dem.
24. Dette skal du gjøre: Avsett alle disse kongene og sett stattholdere i deres sted.
25. Bygg opp en hær som er like stor som den du mistet, og skaff deg like mange hester og vogner! La oss så kjempe mot dem på slett mark. Da vil vi sikkert slå dem.» Kongen lyttet til rådet og gjorde som de sa.
26. Året etter mønstret Benhadad arameerhæren. Han førte den til Afek for å kjempe mot Israel.
27. Israelittene ble også kalt til våpen og fikk utstyr. De drog ut mot arameerne og leiret seg rett imot dem som to små geiteflokker, mens arameerne fylte hele sletten.
28. Da kom gudsmannen fram for Israels konge og sa til ham: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren bare er en fjellgud og ikke en gud i dalene, så vil jeg gi hele denne store flokken i din hånd, og dere skal sanne at jeg er Herren.»
29. I sju dager lå hærene rett imot hverandre, men den sjuende dagen kom det til strid. Israelittene felte på én dag hundre tusen mann av fotfolket til arameerne.
30. De som var igjen, flyktet til Afek og kom seg inn i byen, men bymuren falt ned over de 27 000 menn som var igjen.Benhadad flyktet også. Han kom inn i byen, der han sprang fra rom til rom.
31. Da sa mennene hans til ham: «Vi har hørt at Israels-folkets konger er milde konger. La oss kle oss i strie og legge rep om halsen og så gå ut til Israels konge. Kanskje han da lar deg få leve.»
32. Så kledde de seg i strie og la rep om halsen, og da de kom til Israels-kongen, sa de: «Din tjener Benhadad ber om at du må la ham få leve.» Akab svarte: «Er han fremdeles i live? Han er min bror.»
33. Mennene syntes dette var et godt varsel. De tok ham straks på ordet og sa: «Ja, Benhadad er din bror.» Da sa Akab: «Gå og hent ham!» Benhadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen sin.
34. Da sa Benhadad til ham: «De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Og du kan bygge deg et handelskvartal i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Akab svarte: «På det vilkåret gir jeg deg fri.» Så sluttet han en pakt med Benhadad og slapp ham fri.