13. Da trådte en profet fram for Akab, kongen i Israel, og sa: «Så sier Herren: Ser du denne store flokken? I dag gir jeg den i dine hender, og du skal sanne at jeg er Herren.»
14. «Hvem skal utføre dette?» spurte Akab. Profeten svarte: «Så sier Herren: Det skal fogdenes unge menn gjøre.» Kongen spurte: «Hvem skal begynne striden?» Han svarte: «Du selv.»
15. Akab mønstret fogdenes menn. De var to hundre og trettito i tallet. Siden mønstret han hele hæren, alle israelittene; det var sju tusen mann.
16. De slo til ved middagstid, mens Benhadad satt i Sukkot og drakk sammen med de trettito kongene som fulgte ham.
17. Fogdenes menn drog først ut. Benhadad hadde sendt ut folk, og de kom og meldte at noen menn hadde dratt ut fra Samaria.
18. Da sa han: «Ta dem levende, enten de kommer i fredelig ærend eller for å kjempe.»
19. Fogdenes menn og hæren som fulgte dem, drog ut av byen.
20. De hogg ned hver sin mann. Arameerne flyktet, og israelittene forfulgte dem. Arameerkongen Benhadad slapp unna på en hest sammen med noen ryttere.
21. Siden drog Israels konge selv ut og tok hestene og vognene deres. Slik vant han en stor seier over arameerne.
22. Da trådte profeten fram for Israels konge og sa til ham: «Rust deg til strid! Tenk nøye etter hva du vil gjøre. For neste år kommer arameerkongen igjen og går til angrep på deg.»
23. Arameerkongens menn sa til sin konge: «Deres Gud er en fjellgud. Det var derfor de vant over oss. Men dersom vi kjemper mot dem på slett mark, vil vi sikkert slå dem.