20. Hun sa: «Det er bare en liten ting jeg vil be deg om, og du må ikke avvise meg.» Kongen svarte: «Si hva du ønsker, mor! Jeg avviser deg ikke.»
21. Da sa hun: «La din bror Adonja få Abisjag fra Sjunem til kone!»
22. Men kong Salomo tok til orde og sa til sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Du kan like godt be om at han skal få kongemakten. Han er jo min bror og er eldre enn jeg, og han har presten Abjatar og Joab, sønn av Seruja, på sin side.»
23. Og kong Salomo sverget ved Herren og sa: «Måtte Gud la meg bøte både nå og siden om ikke dette skal koste Adonja livet!
24. Så sant Herren lever – han som har innsatt meg på tronen etter David, min far, og grunnlagt en kongeætt for meg, slik han lovte – Adonja skal dø, og det i dag!»
25. Dermed sendte kong Salomo Benaja, sønn av Jojada, av sted; han overfalt Adonja og drepte ham.
26. Kongen sa til presten Abjatar: «Dra hjem til gården din i Anatot! Du fortjener å dø, men jeg vil ikke drepe deg i dag; for du har båret Herren Guds paktkiste for David, min far, og du har vært med i alle de trengsler han måtte utstå.»
27. Så drev Salomo Abjatar bort og lot ham ikke lenger være prest for Herren. Slik ble det oppfylt, det ordet som Herren hadde talt mot Elis ætt i Sjilo.
28. Da ryktet om dette nådde Joab, flyktet han til Herrens telt og grep fatt i alterhornene. For Joab hadde støttet Adonja, selv om han ikke hadde sluttet seg til Absalom.
29. Salomo fikk melding om at Joab hadde flyktet til Herrens telt og holdt seg nær ved alteret. Da sendte han Benaja, sønn av Jojada, av sted og sa: «Gå og hogg ham ned!»
30. Da Benaja kom til Herrens telt, sa han til Joab: «Kongen sier at du skal komme ut.» Men han svarte: «Nei, her vil jeg dø.»Benaja gikk tilbake til kongen og meldte hva Joab hadde sagt og svart.