19. Så gikk Batseba til kong Salomo for å legge Adonjas sak fram for ham. Kongen reiste seg, gikk imot henne og bøyde seg dypt for henne. Så satte han seg på tronen. En stol ble satt fram for kongens mor; hun satte seg ved hans høyre side.
20. Hun sa: «Det er bare en liten ting jeg vil be deg om, og du må ikke avvise meg.» Kongen svarte: «Si hva du ønsker, mor! Jeg avviser deg ikke.»
21. Da sa hun: «La din bror Adonja få Abisjag fra Sjunem til kone!»
22. Men kong Salomo tok til orde og sa til sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Du kan like godt be om at han skal få kongemakten. Han er jo min bror og er eldre enn jeg, og han har presten Abjatar og Joab, sønn av Seruja, på sin side.»
23. Og kong Salomo sverget ved Herren og sa: «Måtte Gud la meg bøte både nå og siden om ikke dette skal koste Adonja livet!
24. Så sant Herren lever – han som har innsatt meg på tronen etter David, min far, og grunnlagt en kongeætt for meg, slik han lovte – Adonja skal dø, og det i dag!»
25. Dermed sendte kong Salomo Benaja, sønn av Jojada, av sted; han overfalt Adonja og drepte ham.
26. Kongen sa til presten Abjatar: «Dra hjem til gården din i Anatot! Du fortjener å dø, men jeg vil ikke drepe deg i dag; for du har båret Herren Guds paktkiste for David, min far, og du har vært med i alle de trengsler han måtte utstå.»
27. Så drev Salomo Abjatar bort og lot ham ikke lenger være prest for Herren. Slik ble det oppfylt, det ordet som Herren hadde talt mot Elis ætt i Sjilo.
28. Da ryktet om dette nådde Joab, flyktet han til Herrens telt og grep fatt i alterhornene. For Joab hadde støttet Adonja, selv om han ikke hadde sluttet seg til Absalom.
29. Salomo fikk melding om at Joab hadde flyktet til Herrens telt og holdt seg nær ved alteret. Da sendte han Benaja, sønn av Jojada, av sted og sa: «Gå og hogg ham ned!»
30. Da Benaja kom til Herrens telt, sa han til Joab: «Kongen sier at du skal komme ut.» Men han svarte: «Nei, her vil jeg dø.»Benaja gikk tilbake til kongen og meldte hva Joab hadde sagt og svart.
31. Da sa kongen til ham: «Gjør som han sier! Hogg ham ned og gravlegg ham! Så frir du meg og min fars ætt fra den skylden som Joab førte over oss da han utøste skyldfrie menneskers blod.
32. Herren vil la blodskylden komme over ham, fordi han hogg ned to menn som var rettferdigere og bedre enn han: Abner, sønn av Ner, Israels hærfører, og Amasa, sønn av Jeter, Judas hærfører. Han drepte dem med sverd uten at min far David visste om det.
33. I all fremtid skal Joab og hans ætt bære skylden for drapet på dem. Men David og hans ætt, hans hus og hans trone skal Herren gi fred og lykke til evig tid.»
34. Nå gikk Benaja, sønn av Jojada, opp og hogg til Joab og drepte ham. Han ble gravlagt i sitt hjem ute på landet.
35. Kongen satte Benaja, sønn av Jojada, til hærfører i Joabs sted. Og han innsatte Sadok som prest etter Abjatar.
36. Kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem! Der skal du bo, og derfra må du ikke dra bort, verken til det ene eller det andre sted.
37. Det skal du vite at den dagen du drar ut og går over Kedron-bekken, da må du dø. Og du skal selv ha skylden for at du blir drept.»