33. Han la veden til rette, delte opp oksen og la den oppå veden.
34. Så sa han: «Fyll fire krukker med vann og øs det ut over brennofferet og veden!» Og han sa: «Gjør det en gang til!» Så gjorde de det for annen gang. Da sa han: «Gjør det enda en gang!» Så gjorde de det for tredje gang.
35. Vannet fløt rundt omkring alteret. Til og med grøften fylte han med vann.
36. Da tiden for grødeofferet var kommet, trådte profeten Elia fram og sa: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette.
37. Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket kan skjønne at du, Herre, er Gud, og at du vender deres hjerte til deg igjen.»
38. Da fór Herrens ild ned og fortærte både offeret og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet som var i grøften.
39. Da folket så det, kastet de seg til jorden og sa: «Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!»
40. Elia sa til dem: «Grip Ba’al-profetene! La ikke én av dem slippe unna!» Da grep de Ba’als profeter, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og drepte dem der.
41. Siden sa Elia til Akab: «Nå kan du gå opp og spise og drikke; for jeg hører suset av regn.»
42. Da gikk Akab opp og holdt måltid. Og Elia gikk opp på toppen av Karmel og bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne.
43. Så sa han til tjeneren sin: «Gå opp og se ut mot havet!» Gutten gikk opp og så utover, men sa: «Det er ingen ting å se.» Sju ganger sa Elia: «Gå opp igjen!»
44. Den sjuende gangen sa gutten: «Jeg ser en liten sky som stiger opp av havet. Den er ikke større enn neven på en mann.» Da sa Elia: «Gå og si til Akab at han må spenne for og dra hjem, så regnet ikke skal hefte ham.»
45. På et øyeblikk mørknet himmelen til med skyer og storm, og det begynte å stridregne. Akab steg opp i vognen sin og kjørte til Jisre’el.
46. Da kom Herrens hånd over Elia. Han spente beltet om livet og løp foran Akab helt til Jisre’el.