10. Så sant Herren din Gud lever: Det fins ikke det folk eller rike som min herre ikke har sendt bud til for å lete etter deg. Når de så sa at du ikke var der, lot han det rike og folk avlegge ed på at de ikke kunne finne deg.
11. Og nå sier du at jeg skal gå og fortelle min herre at Elia er her.
12. Når jeg nå går fra deg, vil kanskje Herrens Ånd rykke deg bort til et sted som jeg ikke vet om. Kommer jeg så og sier fra til Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Og jeg, din tjener, har da fryktet Herren helt fra ungdommen av.
13. Har du ikke hørt, herre, hva jeg gjorde den gang Jesabel drepte Herrens profeter? Da skjulte jeg hundre mann i to huler, femti mann i hver hule, og sørget for mat og drikke til dem.
14. Og nå sier du at jeg skal gå og fortelle min herre at Elia er her. Da vil han drepe meg!»
15. Da sa Elia: «Så sant han lever, Herren, Allhærs Gud, som jeg tjener: I dag vil jeg tre fram for kongen.»
16. Så gikk Obadja sin vei. Han møtte Akab og fortalte ham dette, og Akab gikk for å møte Elia.
17. Med det samme Akab fikk se Elia, sa han: «Er du her, du som fører ulykke over Israel?»
18. Elia svarte: «Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din ætt. For dere har sviktet Herrens bud og fulgt Ba’al-gudene.
19. Men send nå bud omkring og kall hele Israel sammen hos meg på Karmel-fjellet, og like ens de fire hundre og femti Ba’al-profetene og de fire hundre Asjera-profetene som spiser ved Jesabels bord.»
20. Så sendte Akab bud omkring til alle israelittene og stevnet profetene sammen på Karmel-fjellet.
21. Elia trådte fram for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så hold dere til ham; og er Ba’al Gud, så hold dere til ham!» Men folket svarte ikke et ord.
22. Da sa Elia til dem: «Jeg er den eneste som er igjen av Herrens profeter. Men av Ba’als profeter er det fire hundre og femti.