1. Så gikk det lang tid. I det tredje året kom Herrens ord til Elia, og det lød så: «Gå og tre fram for Akab! Nå vil jeg sende regn over jorden.»
2. Elia gikk av sted og trådte fram for Akab.Det var stor hungersnød i Samaria.
3. Da kalte Akab til seg Obadja, som var slottshøvding. Obadja var en meget gudfryktig mann.
4. Den gang Jesabel utryddet Herrens profeter, tok han hundre profeter og skjulte dem i to huler, femti mann i hver hule, og sørget for mat og drikke til dem.
5. Nå sa Akab til ham: «Kom, la oss dra gjennom landet, til alle kilder og bekker! Kanskje vi da finner gress, så vi kan holde hestene og muldyrene i live og slipper å slakte noen av dyrene.»
6. Så delte de landet mellom seg; de skulle dra gjennom det hver for seg. Akab fór én vei og Obadja en annen.
7. Mens Obadja var underveis, møtte han Elia. Med det samme han drog kjensel på ham, kastet han seg ned og sa: «Er det deg, min herre Elia?»