1. Elia fra Tisjbe, en av innflytterne i Gilead, sa til Akab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg tjener: De første årene skal det verken komme dugg eller regn uten på mitt ord.»
2. Da kom Herrens ord til Elia, og det lød så:
3. «Dra bort herfra, ta veien mot øst og gjem deg i Krit-dalen, øst for Jordan!
4. Der kan du drikke av bekken, og jeg har sagt fra til ravnene at de skal sørge for mat til deg.»
5. Så drog Elia av sted og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk til Krit-dalen, øst for Jordan, og gav seg til der.
6. Ravnene kom til ham med brød og kjøtt hver morgen, og med brød og kjøtt hver kveld, og han drakk av bekken.
7. Da det var gått en tid, tørket bekken bort, for det kom ikke regn i landet.
8. Da kom Herrens ord til Elia, og det lød så:
9. «Dra av sted til Sarepta, som hører til Sidon, og gi deg til der! Jeg har sagt fra til en enke som bor der, at hun skal sørge for mat til deg.»
10. Elia drog av sted til Sarepta. Da han kom til byporten, fikk han se en enke som gikk og sanket ved. Han ropte til henne og sa: «Hent litt vann til meg i en skål, så jeg får drikke!»
11. Da hun gikk for å hente vann, ropte han etter henne: «Ta også med et stykke brød til meg!»
12. Hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever: Jeg eier ikke en brødbit; jeg har bare en neve mel i krukken og litt olje i kruset. Nå går jeg her og sanker noen vedpinner og vil gå hjem og lage mat til meg og sønnen min. Så kan vi spise og legge oss til å dø.»