15. De viegavene som hans far og han selv hadde gitt, førte han til Herrens hus. Det var både sølv og gull og andre ting.
16. Mellom Asa og Basja, kongen i Israel, var det ufred så lenge de levde.
17. Israels-kongen Basja gjorde en hærferd mot Juda og bygde festningsverker i Rama, for at ingen skulle få komme til eller fra kong Asa i Juda.
18. Da tok Asa fram alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene, både i templet og i slottet. Han gav det til sine menn og sendte dem til arameerkongen Benhadad, Tabrimmons sønn og Hesjons sønnesønn, som bodde i Damaskus. De skulle si til ham:
19. «Det er en pakt mellom meg og deg, som det var mellom min far og din far. Her sender jeg deg en gave av sølv og gull. Bryt nå den pakten du har med Israels-kongen Basja, så han må dra bort fra meg.»
20. Benhadad gjorde som kong Asa sa. Han sendte sine hærførere mot byene i Israel og tok Ijjon, Dan, Abel-Bet-Ma’aka og alle Kinneret-bygdene, foruten hele Naftali-landet.
21. Da Basja fikk melding om dette, holdt han opp med å bygge festningsverker i Rama. Han slo seg ned i Tirsa.
22. Nå kalte kong Asa inn alt mannskap i Juda – ingen ble fritatt; og de førte bort steinene og tømmeret som Basja hadde brukt da han bygde i Rama. Av dette reiste så kong Asa festningsverker i Geba i Benjamin og i Mispa.
23. Det som ellers er å fortelle om Asa, om alle hans storverk og alt det han ellers utrettet, og om byene han bygde, det er skrevet opp i Juda-kongenes krønike. På sine gamle dager fikk han en sykdom i føttene.
24. Så gikk Asa til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt hos dem i sin far Davids by, og hans sønn Josjafat ble konge etter ham.
25. I det andre året Asa var konge i Juda, ble Nadab, sønn av Jeroboam, konge i Israel. Han regjerte i Israel i to år.