10. Han regjerte i Jerusalem i førtien år. Hans farmor hette Ma’aka og var datter av Absalom.
11. Asa gjorde det som var rett i Herrens øyne, likesom hans far David hadde gjort.
12. De menn som drev tempelutukt, jaget han ut av landet, og han fjernet alle de avgudene som hans fedre hadde laget.
13. Han tok tilmed fra sin farmor Ma’aka verdigheten som kongemor fordi hun hadde laget et motbydelig bilde for Asjera. Asa hogg det i stykker og brente det opp i Kedron-dalen.
14. Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Asa holdt seg likevel til Herren av hele sitt hjerte så lenge han levde.
15. De viegavene som hans far og han selv hadde gitt, førte han til Herrens hus. Det var både sølv og gull og andre ting.
16. Mellom Asa og Basja, kongen i Israel, var det ufred så lenge de levde.
17. Israels-kongen Basja gjorde en hærferd mot Juda og bygde festningsverker i Rama, for at ingen skulle få komme til eller fra kong Asa i Juda.
18. Da tok Asa fram alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene, både i templet og i slottet. Han gav det til sine menn og sendte dem til arameerkongen Benhadad, Tabrimmons sønn og Hesjons sønnesønn, som bodde i Damaskus. De skulle si til ham:
19. «Det er en pakt mellom meg og deg, som det var mellom min far og din far. Her sender jeg deg en gave av sølv og gull. Bryt nå den pakten du har med Israels-kongen Basja, så han må dra bort fra meg.»
20. Benhadad gjorde som kong Asa sa. Han sendte sine hærførere mot byene i Israel og tok Ijjon, Dan, Abel-Bet-Ma’aka og alle Kinneret-bygdene, foruten hele Naftali-landet.
21. Da Basja fikk melding om dette, holdt han opp med å bygge festningsverker i Rama. Han slo seg ned i Tirsa.