3. Samtidig kunngjorde han et tegn og sa: «Dette er tegnet på at Herren har talt: Alteret skal revne, og den fete asken som ligger på det, skal bli strødd utover.»
4. Da kong Jeroboam hørte det som gudsmannen ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: «Grip ham!» Straks stivnet hånden som han pekte med, og han greide ikke å ta den til seg igjen.
5. Alteret revnet, og den fete asken ble strødd utover. Det var tegnet som gudsmannen hadde kunngjort på Herrens bud.
6. Da tok kongen til orde og sa til gudsmannen: «Prøv om du kan vinne godvilje hos Herren din Gud, og be for meg at jeg må få ta hånden til meg igjen. Gudsmannen bønnfalt Herren, og da kunne kongen ta hånden til seg; den ble igjen som før.
7. Siden sa kongen til gudsmannen: «Bli med meg hjem og få noe å styrke deg på; så skal jeg gi deg en gave.»
8. Men gudsmannen svarte: «Om du gav meg halve huset ditt, ville jeg ikke bli med deg hjem. På dette stedet vil jeg verken smake mat eller drikke;
9. for Herren gav meg dette påbud da han talte til meg: Du skal ikke spise eller drikke noe og ikke dra hjem igjen den samme veien som du kom.»
10. Så gikk han, og han drog ikke hjem igjen den veien han kom til Betel, men tok en annen vei.
11. I Betel bodde det en gammel profet. Hans sønner kom og fortalte ham om alt det gudsmannen hadde gjort i Betel den dagen, og hva han hadde sagt til kongen. Da de hadde fortalt det til faren,
12. spurte han: «Hvilken vei tok han?» Sønnene viste ham hvilken vei han hadde tatt, den gudsmannen som var kommet fra Juda.
13. Da sa han til dem: «Sal eselet for meg!» De salte eselet, og han satte seg opp på det
14. og red av sted etter gudsmannen. Han fant ham sittende under en terebinte og spurte: «Er du den gudsmannen som er kommet fra Juda?» «Ja, det er jeg,» svarte han.
15. Da sa profeten til ham: «Bli med meg hjem og få deg litt mat!»