27. Så sa profeten til sønnene sine: «Sal eselet for meg!» De gjorde det,
28. og så drog han av sted. Han fant liket som lå slengt på veien, og eselet og løven som stod ved siden av det. Løven hadde ikke ett liket og ikke revet i hjel eselet.
29. Profeten tok liket av gudsmannen, la det opp på eselet og førte det tilbake. Den gamle profeten gikk til byen for å holde sørgehøytid over gudsmannen og gravlegge ham.
30. Han la liket i sin egen grav, og de holdt sørgehøytid og ropte: «Å ve, min bror!»
31. Da han hadde gravlagt gudsmannen, sa han til sønnene sine: «Når jeg dør, skal dere legge meg i den graven som gudsmannen ligger i. Dere skal legge mine ben ved siden av hans.
32. For det skal oppfylles, det ordet som han etter Herrens bud ropte mot alteret i Betel og mot alle helligdommer på haugene ved byene i Samaria.»
33. Heller ikke etter denne hendingen vendte Jeroboam om fra sin onde ferd. Han fortsatte med å gjøre hvem han ville til prester på offerhaugene. Alle som hadde lyst til det, innviet han til prester på haugene.
34. Dette førte skyld over Jeroboams ætt, og det ble årsak til at den ble utslettet og utryddet fra jorden.