23. Da gudsmannen hadde spist og drukket, salte profeten eselet for ham,
24. og så drog han av sted igjen. Men på veien kom det en løve imot ham. Den drepte ham, og liket ble slengt ned på veien. Eselet ble stående ved siden av liket, og der stod også løven.
25. Da kom det noen menn forbi. De fikk se liket som lå slengt på veien, og løven som stod ved siden av det. Da de kom til byen hvor den gamle profeten bodde, fortalte de om det de hadde sett.
26. Da profeten som hadde fått mannen med seg hjem fra veien, fikk høre det, sa han: «Dette er den gudsmannen som viste trass mot Herrens ord. Derfor lot Herren løven ta ham, og den har revet ham i hjel, etter det ord Herren hadde talt til ham.»
27. Så sa profeten til sønnene sine: «Sal eselet for meg!» De gjorde det,
28. og så drog han av sted. Han fant liket som lå slengt på veien, og eselet og løven som stod ved siden av det. Løven hadde ikke ett liket og ikke revet i hjel eselet.
29. Profeten tok liket av gudsmannen, la det opp på eselet og førte det tilbake. Den gamle profeten gikk til byen for å holde sørgehøytid over gudsmannen og gravlegge ham.
30. Han la liket i sin egen grav, og de holdt sørgehøytid og ropte: «Å ve, min bror!»
31. Da han hadde gravlagt gudsmannen, sa han til sønnene sine: «Når jeg dør, skal dere legge meg i den graven som gudsmannen ligger i. Dere skal legge mine ben ved siden av hans.
32. For det skal oppfylles, det ordet som han etter Herrens bud ropte mot alteret i Betel og mot alle helligdommer på haugene ved byene i Samaria.»
33. Heller ikke etter denne hendingen vendte Jeroboam om fra sin onde ferd. Han fortsatte med å gjøre hvem han ville til prester på offerhaugene. Alle som hadde lyst til det, innviet han til prester på haugene.