7. De svarte: «Hvis du hører på folket i dag, retter deg etter dem og gir dem et velvillig svar, så kommer de til å tjene deg alle dine dager.»
8. Men Rehabeam brydde seg ikke om det rådet de gamle gav ham. Han spurte de unge til råds, de som hadde vokst opp sammen med ham og nå gjorde tjeneste hos ham.
9. «Hva rår dere oss til å svare dette folket?» spurte han. «De har bedt meg om å lette det åket min far la på dem.»
10. Da svarte de unge som hadde vokst opp sammen med ham: «Slik skal du tale til dette folket som sa til deg: Din far la et tungt åk på oss. Nå må du gjøre det lettere for oss! – slik skal du svare dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
11. Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre det tyngre. Min far tuktet dere med sveper, men jeg vil tukte dere med piggremmer.»
12. Den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik som kongen hadde bedt dem da han sa: «Kom hit igjen til meg om tre dager!»
13. Kongen gav dem nå et hardt svar. Han brydde seg ikke om det rådet de gamle hadde gitt ham,
14. men svarte slik som de unge hadde rådd ham til: «Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre det tyngre. Min far tuktet dere med sveper, men jeg vil tukte dere med piggremmer.»
15. Kongen hørte ikke på folket. Herren laget det så for å oppfylle det ordet han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, gjennom Akia fra Sjilo.
16. Da nå hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, gav de ham dette svaret:«Hva del har vi i David?Vi har ingen lodd i Isais sønn.Hjem til teltene, Israel!David, sørg nå ¬for ditt eget hus!»Så drog israelittene hjem igjen.
17. Rehabeam ble ikke konge over andre israelitter enn de som bodde i byene i Juda.
18. Kong Rehabeam sendte Adoniram til dem, han som hadde tilsyn med pliktarbeidet. Men israelittene steinet ham i hjel, og Rehabeam selv måtte i all hast stige opp i vognen sin og flykte til Jerusalem.