21. Så snart Rehabeam var kommet til Jerusalem, samlet han hele Juda-folket og Benjamins stamme, hundre og åtti tusen utvalgte krigere. De skulle kjempe mot Israels rike og vinne kongemakten tilbake for Rehabeam, Salomos sønn.
22. Da kom Herrens ord til gudsmannen Sjemaja, og det lød så:
23. «Si til Juda-kongen Rehabeam, Salomos sønn, til hele Juda- og Benjamin-ætten og til resten av folket:
24. Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot brødrene deres, israelittene. Dra hjem igjen, hver til sitt hus! For det som har hendt, er kommet fra meg.» Da adlød de Herrens ord; de snudde og drog hjem igjen, slik som Herren hadde sagt.
25. Jeroboam bygde ut Sikem i Efraim-fjellene og bosatte seg der. Siden flyttet han derfra og bygde opp igjen festningsverkene i Penuel.
26. Jeroboam tenkte med seg selv: «Riket kan snart gå tilbake til Davids ætt.
27. Skal dette folket dra opp til Jerusalem og bære fram offer i Herrens hus, kan de igjen komme til å vende sitt hjerte til Juda-kongen Rehabeam, som var deres herre. Så dreper de meg og gir seg under Rehabeam igjen.»
28. Kongen holdt råd, og så laget han to gullkalver og sa til folket: «Nå har dere lenge nok dratt opp til Jerusalem. Se, her er dine guder, Israel, de som førte deg opp fra Egypt.»
29. Den ene gullkalven satte han opp i Betel og den andre i Dan.
30. Dette førte til synd. Folk gikk helt til Dan og trådte fram for gullkalven der.
31. Jeroboam bygde også hus på offerhaugene og satte hvem han ville til prester, selv om de ikke var av Levis ætt.