8. Dette gjorde han for alle de utenlandske konene sine, som tente offerild og bar fram slaktoffer for gudene sine.
9. Da ble Herren harm på Salomo fordi han hadde vendt sitt hjerte bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbart seg for ham to ganger
10. og gitt ham det bud at han ikke skulle følge andre guder; men han hadde ikke rettet seg etter Herrens bud.
11. Og Herren sa til ham: «Siden du har båret deg slik at og ikke har holdt den pakten jeg sluttet med deg, og de lovene jeg gav deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine menn.
12. Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre det så lenge du lever; det er din sønn jeg vil rive det fra.
13. Hele riket vil jeg likevel ikke ta fra ham. Én stamme vil jeg gi ham for min tjener Davids skyld og av hensyn til Jerusalem, den byen jeg har utvalgt.»
14. Herren laget det så at Salomo fikk en motstander. Det var edomitten Hadad som tilhørte kongeætten i Edom.
15. Den gang David slo Edom, drog hærføreren Joab av sted for å gravlegge de falne, og han slo i hjel alle menn i Edom.
16. I seks måneder holdt Joab seg der med hele Israels hær, til han hadde utryddet alle menn i Edom.
17. Da flyktet Hadad sammen med noen edomitter, noen av hans fars menn, og tok veien til Egypt. Hadad var bare en smågutt den gang.
18. De brøt opp fra Midjan og kom til Paran. Der fikk de med seg noen menn og kom så til Egypt, til farao, kongen i landet. Han gav Hadad et hus, sørget for mat til ham og lot ham få jord.
19. Farao fikk stor godvilje for Hadad og lot ham få sin svigerinne, søsteren til dronning Takpenes, til kone.
20. Med henne fikk Hadad en sønn, Genubat. Takpenes oppfostret Genubat i faraos hus, og siden var han der sammen med faraos sønner.