31. og sa til Jeroboam: Du skal ta ti av disse stykkene. For så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil rive riket ut av hendene på Salomo og gi deg de ti stammene.
32. Bare den ene stammen skal han få ha for min tjener Davids skyld og av hensyn til Jerusalem, den byen jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
33. Dette gjør jeg fordi Salomo har forlatt meg og tilbedt sidonernes gudinne Astarte, moabittenes gud Kamosj og ammonittenes gud Milkom. Han har ikke gått på mine veier og ikke gjort det som er rett i mine øyne. Han har ikke holdt mine bud og lover, som hans far David gjorde.
34. Likevel vil jeg ikke ta noe av riket fra ham selv; jeg lar ham være fyrste så lenge han lever, for min tjener Davids skyld, han som jeg valgte ut, og som holdt mine bud og lover.
35. Jeg vil ta riket fra hans sønn og gi de ti stammene til deg.
36. Men én stamme vil jeg gi til hans sønn, for at min tjener David alltid skal ha en lampe som lyser for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt til bolig for mitt navn.
37. Nå setter jeg deg til å rå over alt det du ønsker; du skal være konge over Israel.
38. Dersom du hører på alt det jeg byr deg, går på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, og holder mine bud og lover, slik min tjener David gjorde, da skal jeg være med deg og bygge deg et hus som blir stående, slik jeg gjorde for David, og jeg skal gi deg Israel.
39. Davids ætt vil jeg ydmyke for det som er gjort, men ikke for all fremtid.
40. Salomo forsøkte nå å drepe Jeroboam. Men Jeroboam brøt opp og flyktet til Egypt, til Sjisjak som var konge der. Og han ble i Egypt til Salomo var død.
41. Det som ellers er å fortelle om Salomo, om alt det han utrettet, og om hans visdom, det er skrevet opp i Salomos krønike.