3. Han hadde sju hundre koner med fyrstelig rang og tre hundre medhustruer, og de førte hans sinn på avveier.
4. Det var da Salomo ble gammel at konene hans fikk vendt hans hjerte til andre guder. Hans hjerte var ikke lenger helt med Herren hans Gud, som hans far Davids hjerte hadde vært.
5. Salomo holdt seg til Astarte, sidonernes gudinne, og til Milkom, ammonittenes styggedom.
6. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fulgte ikke Herren trofast, som hans far David hadde gjort.
7. På den tiden bygde Salomo en offerhaug for Kamosj, moabittenes styggedom, på den høyden som ligger midt imot Jerusalem, og for Molok, ammonittenes styggedom.
8. Dette gjorde han for alle de utenlandske konene sine, som tente offerild og bar fram slaktoffer for gudene sine.
9. Da ble Herren harm på Salomo fordi han hadde vendt sitt hjerte bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbart seg for ham to ganger
10. og gitt ham det bud at han ikke skulle følge andre guder; men han hadde ikke rettet seg etter Herrens bud.
11. Og Herren sa til ham: «Siden du har båret deg slik at og ikke har holdt den pakten jeg sluttet med deg, og de lovene jeg gav deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine menn.
12. Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre det så lenge du lever; det er din sønn jeg vil rive det fra.
13. Hele riket vil jeg likevel ikke ta fra ham. Én stamme vil jeg gi ham for min tjener Davids skyld og av hensyn til Jerusalem, den byen jeg har utvalgt.»
14. Herren laget det så at Salomo fikk en motstander. Det var edomitten Hadad som tilhørte kongeætten i Edom.
15. Den gang David slo Edom, drog hærføreren Joab av sted for å gravlegge de falne, og han slo i hjel alle menn i Edom.
16. I seks måneder holdt Joab seg der med hele Israels hær, til han hadde utryddet alle menn i Edom.