15. Den gang David slo Edom, drog hærføreren Joab av sted for å gravlegge de falne, og han slo i hjel alle menn i Edom.
16. I seks måneder holdt Joab seg der med hele Israels hær, til han hadde utryddet alle menn i Edom.
17. Da flyktet Hadad sammen med noen edomitter, noen av hans fars menn, og tok veien til Egypt. Hadad var bare en smågutt den gang.
18. De brøt opp fra Midjan og kom til Paran. Der fikk de med seg noen menn og kom så til Egypt, til farao, kongen i landet. Han gav Hadad et hus, sørget for mat til ham og lot ham få jord.
19. Farao fikk stor godvilje for Hadad og lot ham få sin svigerinne, søsteren til dronning Takpenes, til kone.
20. Med henne fikk Hadad en sønn, Genubat. Takpenes oppfostret Genubat i faraos hus, og siden var han der sammen med faraos sønner.
21. Mens Hadad var i Egypt, fikk han vite at David hadde gått til hvile hos sine fedre, og at hærføreren Joab var død. Da sa han til farao: «La meg nå få dra hjem til mitt eget land.»
22. Farao spurte: «Hva er det du savner her hos meg siden du vil dra hjem til landet ditt?» Han svarte: «Jeg savner ingen ting, men la meg få dra likevel.»
23. Gud lot Salomo få enda en motstander. Det var Reson, sønn av Eljada. Han hadde rømt fra sin herre Hadadeser, kongen i Soba.
24. Reson samlet folk omkring seg og ble høvding for en røverflokk. De drog til Damaskus, slo seg ned der og gjorde seg til herrer i byen.
25. Reson lå i strid med Israel så lenge Salomo levde. Både han og Hadad voldte Israel skade. Han var konge over Aram og hatet Israel.
26. Jeroboam, sønn av Nebat, fra Sereda i Efraim var en av Salomos menn. Hans mor hette Serua og var enke. Han gjorde opprør mot kongen.