11. Og Herren sa til ham: «Siden du har båret deg slik at og ikke har holdt den pakten jeg sluttet med deg, og de lovene jeg gav deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine menn.
12. Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre det så lenge du lever; det er din sønn jeg vil rive det fra.
13. Hele riket vil jeg likevel ikke ta fra ham. Én stamme vil jeg gi ham for min tjener Davids skyld og av hensyn til Jerusalem, den byen jeg har utvalgt.»
14. Herren laget det så at Salomo fikk en motstander. Det var edomitten Hadad som tilhørte kongeætten i Edom.
15. Den gang David slo Edom, drog hærføreren Joab av sted for å gravlegge de falne, og han slo i hjel alle menn i Edom.
16. I seks måneder holdt Joab seg der med hele Israels hær, til han hadde utryddet alle menn i Edom.
17. Da flyktet Hadad sammen med noen edomitter, noen av hans fars menn, og tok veien til Egypt. Hadad var bare en smågutt den gang.
18. De brøt opp fra Midjan og kom til Paran. Der fikk de med seg noen menn og kom så til Egypt, til farao, kongen i landet. Han gav Hadad et hus, sørget for mat til ham og lot ham få jord.
19. Farao fikk stor godvilje for Hadad og lot ham få sin svigerinne, søsteren til dronning Takpenes, til kone.
20. Med henne fikk Hadad en sønn, Genubat. Takpenes oppfostret Genubat i faraos hus, og siden var han der sammen med faraos sønner.
21. Mens Hadad var i Egypt, fikk han vite at David hadde gått til hvile hos sine fedre, og at hærføreren Joab var død. Da sa han til farao: «La meg nå få dra hjem til mitt eget land.»
22. Farao spurte: «Hva er det du savner her hos meg siden du vil dra hjem til landet ditt?» Han svarte: «Jeg savner ingen ting, men la meg få dra likevel.»