33. sa han til dem: «Ta med dere kongens menn! La min sønn Salomo ri på mitt eget muldyr og før ham ned til Gihon-kilden.
34. Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel. Dere skal blåse i horn og rope: Leve kong Salomo!
35. Så skal dere følge ham opp igjen. Og når han kommer hit, skal han sette seg på min trone. Han skal være konge i mitt sted; for det er ham jeg har bestemt til å være fyrste over Israel og Juda.»
36. Da tok Benaja, sønn av Jojada, til orde og sa til kongen: «Ja, la det så være! Måtte Herren din Gud stadfeste det du sier, herre konge!
37. Måtte Herren være med Salomo som han har vært med deg, og gjøre hans trone enda større enn din, herre konge.»
38. Så gikk de ned, presten Sadok, profeten Natan, Benaja, sønn av Jojada, og kongens livvakt. De lot Salomo ri på kong Davids muldyr og førte ham ned til Gihon-kilden.
39. Presten Sadok hadde tatt med seg oljehornet fra Herrens telt, og nå salvet han Salomo. De blåste i horn, og hele folkemengden ropte: «Leve kong Salomo!»
40. Så fulgte hele folket ham opp igjen. De spilte på fløyte og jublet høyt; det var som om jorden skulle revne av lyden.
41. Dette hørte Adonja og alle gjestene som var hos ham. De var nettopp ferdige med å spise, da Joab hørte lyden av horn og sa: «Hva er det for støy og oppstyr i byen?»
42. Før han ennå hadde talt ut, kom Jonatan, sønn av presten Abjatar. «Kom hit!» sa Adonja. «Du er en pålitelig mann og kommer sikkert med gode nyheter.»
43. «Nei,» svarte Jonatan. «Vår herre, kong David, har gjort Salomo til konge.
44. Han sendte presten Sadok, profeten Natan, Benaja, sønn av Jojada, og livvakten med ham, og de lot Salomo ri på kongens muldyr.
45. Presten Sadok og profeten Natan salvet ham til konge ved Gihon-kilden. Så drog de opp igjen med jubelrop, og nå er det oppstyr i byen. Det er den støyen dere hører.
46. Salomo har allerede satt seg på kongetronen,
47. og kongens menn er kommet for å ønske vår herre, kong David, til lykke. De sier: Måtte din Gud gjøre Salomo mer navngjeten enn deg og gjøre hans trone enda større enn din! Da bøyde kongen seg i bønn på sitt leie
48. og sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en av mine ætlinger på tronen og latt meg se det med egne øyne.»
49. Da ble alle gjestene hos Adonja grepet av redsel. De brøt opp og gikk hver til sin kant.
50. Adonja ble så redd for Salomo at han reiste seg, gikk av sted og grep fatt i alterhornene.
51. Salomo fikk melding om at Adonja var blitt så redd for kongen at han hadde grepet fatt i alterhornene og sagt: «Nå må kong Salomo love meg med ed at han ikke vil la sin tjener dø for sverd.»
52. Salomo sa: «Vil han opptre som en ærlig mann, skal det ikke krummes et hår på hans hode. Men viser det seg at han har onde planer, må han dø.»