31. Batseba knelte for kongen, bøyde seg til jorden og sa: «Min herre, kong David, leve evig!»
32. Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, sønn av Jojada, hit til meg!» Da de kom fram for kongen,
33. sa han til dem: «Ta med dere kongens menn! La min sønn Salomo ri på mitt eget muldyr og før ham ned til Gihon-kilden.
34. Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel. Dere skal blåse i horn og rope: Leve kong Salomo!
35. Så skal dere følge ham opp igjen. Og når han kommer hit, skal han sette seg på min trone. Han skal være konge i mitt sted; for det er ham jeg har bestemt til å være fyrste over Israel og Juda.»
36. Da tok Benaja, sønn av Jojada, til orde og sa til kongen: «Ja, la det så være! Måtte Herren din Gud stadfeste det du sier, herre konge!
37. Måtte Herren være med Salomo som han har vært med deg, og gjøre hans trone enda større enn din, herre konge.»
38. Så gikk de ned, presten Sadok, profeten Natan, Benaja, sønn av Jojada, og kongens livvakt. De lot Salomo ri på kong Davids muldyr og førte ham ned til Gihon-kilden.
39. Presten Sadok hadde tatt med seg oljehornet fra Herrens telt, og nå salvet han Salomo. De blåste i horn, og hele folkemengden ropte: «Leve kong Salomo!»
40. Så fulgte hele folket ham opp igjen. De spilte på fløyte og jublet høyt; det var som om jorden skulle revne av lyden.
41. Dette hørte Adonja og alle gjestene som var hos ham. De var nettopp ferdige med å spise, da Joab hørte lyden av horn og sa: «Hva er det for støy og oppstyr i byen?»
42. Før han ennå hadde talt ut, kom Jonatan, sønn av presten Abjatar. «Kom hit!» sa Adonja. «Du er en pålitelig mann og kommer sikkert med gode nyheter.»
43. «Nei,» svarte Jonatan. «Vår herre, kong David, har gjort Salomo til konge.