20. Nå er alle israelittenes øyne vendt mot deg, herre konge. De venter at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på tronen etter deg, herre konge.
21. Ellers må jeg og min sønn Salomo stå som skyldige når du, herre konge, hviler hos dine fedre.»
22. Mens hun ennå talte med kongen, kom profeten Natan.
23. Det ble meldt kongen at profeten Natan var der. Så trådte han fram for kongen og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden.
24. «Herre konge,» sa Natan, «har du sagt at Adonja skal være konge etter deg og sitte på din trone?
25. I dag har han gått ned og slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengdevis og bedt til seg alle kongssønnene, føreren for hæren og presten Abjatar. Nå spiser og drikker de sammen med ham og roper: Leve kong Adonja!
26. Men meg, din tjener, har han ikke bedt og heller ikke presten Sadok eller Benaja, sønn av Jojada, eller din tjener Salomo.
27. Har dette skjedd på ditt bud, herre konge, uten at du har latt dine tjenere få vite hvem som skal sitte på tronen etter deg?»
28. Da tok kong David til orde og sa: «Kall Batseba hit til meg!» Hun kom fram for kongen og ble stående der.
29. Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd meg ut av all nød:
30. Det jeg før har sverget ved Herren, Israels Gud, og lovt deg, at din sønn Salomo skal bli konge etter meg og sitte på tronen i mitt sted, det setter jeg i verk i dag.»
31. Batseba knelte for kongen, bøyde seg til jorden og sa: «Min herre, kong David, leve evig!»
32. Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, sønn av Jojada, hit til meg!» Da de kom fram for kongen,
33. sa han til dem: «Ta med dere kongens menn! La min sønn Salomo ri på mitt eget muldyr og før ham ned til Gihon-kilden.
34. Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel. Dere skal blåse i horn og rope: Leve kong Salomo!
35. Så skal dere følge ham opp igjen. Og når han kommer hit, skal han sette seg på min trone. Han skal være konge i mitt sted; for det er ham jeg har bestemt til å være fyrste over Israel og Juda.»
36. Da tok Benaja, sønn av Jojada, til orde og sa til kongen: «Ja, la det så være! Måtte Herren din Gud stadfeste det du sier, herre konge!
37. Måtte Herren være med Salomo som han har vært med deg, og gjøre hans trone enda større enn din, herre konge.»