15. Han mettet meg med bitre urter, han ga meg rikelig malurt å drikke.
16. Han knuste mine tenner, han ga meg småstein å ete, han trykte meg ned i asken.
17. Du forkastet meg og tok bort min fred. Jeg glemte det som godt er.
18. Jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19. Husk min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20. Min sjel må stadig tenke på det, og er nedbøyd i meg.
21. Dette vil jeg ta meg til hjertet, derfor vil jeg håpe:
22. Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt.
23. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.