Gamle Testamente

Nye Testamente

Lukas 23:20-31 Danske Bibel 1871 (DA1871)

20. Da raabte Pilatus atter til dem og vilde lade Jesus løs.

21. Men de tilraabte ham og sagde: korsfæst, korsfæst ham!

22. Men han sagde tredie Gang til dem: hvad Ondt har da denne gjort? Jeg finder ingen Dødsskyld hos ham; derfor vil jeg revse ham og lade ham løs.

23. Men de trængte paa med stort Skrig og begjerede, at han skulde korsfæstes; og deres og de Ypperstepræsters Skrig fik Overhaand.

24. Og Pilatus dømte, at deres Begjering skulde skee.

25. Men han løvsgav dem den, de begjerede, som var kastet i Fængsel for Oprør og Mord; men Jesus overgav han til deres Villie.

26. Og der de førte ham ud, toge de fat paa en viis Simon fra Cyrene, som kom fra Marken, og de lagde Korset paa ham, at han skulde bære det efter Jesus.

27. Men en stor Hob Folk og Kvinder fulgte ham, som baade beklagede og begræd ham.

28. Men Jesus vendte sig om til dem og sagde: I Jerusalems Døttre! græder ikke over mig, men græder over Eder selv og over Eders Børn.

29. Thi see, de Dage komme. paa hvilke man skal sige: salige ere de Ufrugtsommelige og de Liv, som ikke fødte, og de Bryster, som ikke gave Die.

30. Da skulle de begynde at sige til Bjergene: fader over os! og til Høiene: skjuler os!

31. Thi gjør man dette med det grønne Træ, hvad vil da skee med det tørre.

Læs fyldestgørende kapitel Lukas 23