9. Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10. Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.
11. Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12. Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13. Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14. Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15. Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16. Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17. De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18. Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.