7. Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.
8. Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9. Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10. Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.
11. Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12. Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13. Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14. Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?