9. Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
10. Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
11. Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
12. Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
13. Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
14. Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
15. og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
16. Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
17. La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
18. så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
19. Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!