1. Til sangmesteren; av David; en salme, en sang. (2) Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.
2. Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.
3. Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.
4. Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!
5. Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.
6. Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.
7. Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,
8. da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.
9. Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.