1. Til sangmesteren; av David; en salme, en sang. (2) Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.
2. Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.
3. Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.
4. Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!
5. Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.
6. Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.
7. Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,
8. da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.
9. Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.
10. Ditt folk bosatte sig i landet*; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud!
11. Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.
12. Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.
13. Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans*.
14. Når den Allmektige spreder konger der*, da sner det på Salmon**.
15. Et Guds fjell* er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell**.
16. Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.
17. Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen*.
18. Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!