129. Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
130. Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
131. Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.
132. Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!