6. å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;
7. å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;
8. å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.
9. Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det?
10. Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
11. Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
12. Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet;
13. men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.
14. Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham.
15. Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.
16. Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet.