1. Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
2. Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
3. ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
4. Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
5. Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
6. Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
7. min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
8. Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.