1. Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
2. Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
3. ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
4. Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
5. Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
6. Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
7. min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
8. Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
9. De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
10. Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
11. For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
12. Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
13. Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
14. Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
15. Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
16. Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.