1. Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2. så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3. For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4. men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
5. Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.
6. På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.