17. Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
18. Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
19. Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
20. Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
21. Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
22. Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
23. Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
24. Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
25. Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
26. Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
27. Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
28. Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne: