6. Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.
7. Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.
8. Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.
9. Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.
10. Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.
11. En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.
12. Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.
13. Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.
14. Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.
15. En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.
16. Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.
17. Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham.
18. Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.
19. Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.
20. En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.
21. Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.
22. Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.
23. Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.