22. Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.
23. Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.
24. Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.
25. Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.
26. Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.
27. De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!
28. Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.
29. En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.
30. Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.
31. Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.