11. Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
12. En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
13. En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
14. Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
15. Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
16. Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
17. Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
18. Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
19. Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
20. Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
21. Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
22. Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.