17. De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
18. Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
19. Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
20. Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
21. Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
22. Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
23. Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
24. Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
25. Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
26. Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
27. En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
28. En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
29. En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
30. Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
31. Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
32. Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
33. I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.